Bobla kommer

Samtidig med anlegget av den tredje banen, tok tanken om en innendørs hall av. «Det var noen av oss som snakket sammen», sier Sigurd Robak og siterer et ikke ukjent partipolitisk utsagn. Og det han da tenker på, er en samtale han hadde med Arnfinn Nielsen. «Hvis du gir 5.000 kroner, og jeg gjør det samme, så kan vi kanskje samle sammen 100.000 kroner som startkapital til en innendørshall», ble de to enige om. De så gjorde. Resultatet ble til slutt 146.000 kroner i andeler à 1.000 kroner. Andelene skulle ikke gi andre fordeler enn fortrinnsrett til timer i hallen. Nå skal det legges til at noen også tegnet både fem og 10 andeler, men de aller fleste noterte seg for en og to. Hver andel skulle gjelde som en stemme.

I et intervju i ØP 26. september 1979 med formannen i Larvik Tennisklubb, Kjell Hobæk, ble idèen om en innendørshall for tennis kastet fram offentlig. Bak hans forslag lå tanken om at et hallprosjekt kunne gjennomføres i et samarbeid mellom Larvik og Stavern tennisklubber. «Mens vi kan glede oss over en voldsom stigende interesse for tennis de siste årene, er vi også klar over at utviklingen vil stoppe opp om vi ikke får et sted å drive tennis også om vinteren», sa Kjell Hobæk til avisen.

Men før idèen ble gjort offentlig kjent hadde det blitt tatt initiativ til det som skulle bli «Bobla». En plastikkhall. Initiativtakerne i Stavern Tennisklubb fikk med seg personer fra Larvik Tennisklubb i planarbeidet. Disse dannet også styret for det som skulle bli Tennishallen A/L.

Disse var: Formann Gunnar Berseth, forretningsfører Arnfinn Bjørnstad, styremedlemmer Rolf Pettersen, Arnfinn Nielsen, Sigurd Robak, Kåre Dahl Hansen, Willy Haaland, Ole Johan Svensen, Johan Dvergastein og Kjell Hobæk. I tillegg fikk de to tennisklubber, Stavern og Larvik, en representant hver i styret.

Finansieringen av «Bobla» ble løst gjennom dannelsen av det nevnte andelslag, Tennishallen A/L, som igjen leide arealet til «Bobla» av klubben. 146.000 kroner kom som nevnt inn gjennom andeler. Til sammen kostet «Bobla» 423.000 kroner. Fra Statens Ungdoms- og Idrettskontor (STUI) fikk man et «tippetilskudd» på tilsammen 150.000 kroner. Resten fikk Tennishallen A/L lånt i Brunlanes og Fredriksvern sparebanker. Lånet ble garantert for av de ovennevnte 10 personer under det gamle mottoet til romanfigurene «De tre musketerer»: «En for alle, og alle for en». Garantistene skulle også danne styre så lenge det fantes gjeld på hallen. Lånet skulle betjenes gjennom hall-leie. «Bobla» ble tatt i bruk i 1981 og ble plassert over klubbens tredje bane, nærmest skogen.

Når det gjelder hall-leien startet man på et lavt nivå, men forskjellige årsaker førte til at man ganske snart måtte øke leieprisen. Det skyldtes ikke minst strøm- og oljepriser. Leietimene i «Bobla» ble ganske tidlig fullt besatt, og den viste seg å bli en ganske brukbar løsning. Men om vinteren, med nordavind og kulde, fikk man problemer med å holde en akseptabel temperatur nede på banen. På det kaldeste om vinteren hadde man således vanskeligheter med å komme opp i ni grader. «Bobla» var i bruk til vinteren 1990/91. Da ble den tatt ned og solgt til bedriften Spekebua i Andebu for 200.000 kroner.

«Bobla» betød veldig mye for heving av kvaliteten på tennissporten, samtidig som den førte til tilgang av nye spillere. Tennis var blitt en helårsidrett i distriktet.

Bobla la grunnlaget for hallen både sportslig og økonomisk