Klubbene trekkes med og andeler selges

Tegningsbrev ifm finansiering av Tennishallen

Men så var det finansiering av hallen. En meget viktig del av dette var å få prosjektet godkjent for tippemidler fra Statens Ungdoms- og Idrettskontor (STUI). Dette viste seg ikke å bli så helt enkelt, idet STUI ikke kunne godkjenne prosjektet fordi det var et andelslag som søkte. Naturlig nok kunne STUI med formål å fremme ungdoms- og idrettsaktivitet ut fra sine vedtekter ikke gi støtte til formål underlagt kommersiell virksomhet. Tennishallen A/L måtte derfor etablere et nærmere samarbeid med de to tennisklubbene og endret selskapsform til et ANS med disse to som samarbeidende eiere på 50-50 basis. Prosjektet ble da godkjent. I 1988 ble tennishallen oppført som et prioritert anlegg på den kommunale prioriteringsliste, noe som også var nødvendig for å komme i betraktning hos STUI.

Høsten 1988 ble det sendt ut forprosjekt sammen med tilbud om kjøp av andeler i hallen. Hver andel lød på 35.000 kroner, og det optimistiske håpet var å få solgt 100 andeler. Nå skulle det imidlertid vise seg at året 1988 langtfra var det beste for å gå ut med et slikt tilbud. Den generelle økonomi var usikker og renten høy. Men, 18 andeler ble solgt, noe som bragte inn 630.000 kroner. De som kjøpte, fikk til gjengjeld benytte hallen en time 36 uker i året, idet hver andel ble betraktet som forhåndskjøpte halltimer. Det het også i vilkårene for andelskjøp at fra og med det sjette året skulle andelseierne måtte godta å ta sin del av den generelle prisstigning. Et vilkår er også at andeler kan selges eller arves.

Den økonomiske usikkerheten førte etter hvert til en revisjon av planene, og man gikk bort fra de opprinnelige planene om å bygge en 4 baners hall, og gikk inn for en 2 baners hall.