Et økonomisk eventyr

«Tennishallen er en gave fra private mennesker til tennissporten».

Det er Sigurd Robak som karakteriserer arbeidet med hallen og sluttførelsen av den på denne måten og han har utvilsomt et poeng. Dette private initiativ i kombinasjon med idrettens tilskuddsordninger og aktivitet kan totalt sett sies å ha brakt eventyret dit det i dag står. Som det fremgår av denne beretning har Stavern Tennis siden hallåpningen på 90-tallet gjennom sin aktivitetesøkning bidratt i avgjørende grad til hallens inntektsside. Ved inngangen til klubbens jubileumsår fremstår derfor det integrerte hall- og servicebygg som et økonomisk eventyr i et 50/50 eierskap med Larvik Tennisklubb. For det første har man fått et «veldig bra bygg for en rimelig penge» og av totale investeringer på nesten 4,4 millioner kroner utgjør bankgjelden pr 1.1.99 kun rundt 900.000 kroner - i sannhet et eventyr som langt større byer enn Stavern kan misunne oss!

Robak var formann i klubben en del år i den tid den holdt til nede i Stavern. Klubben hadde få medlemmer, og egentlig hadde man ikke behov for så mange heller med bare en bane. Han viser til at det var først da Gunnar Berseth ble formann at det ble fart i planene om flytting og anlegg av baner. Siden kom bane tre i Willy Haalands formannstid.

«Jeg var heller ikke så aktiv når det gjelder anskaffelsen av «Bobla», minnes Robak. «Riktignok var det kanskje Arnfinn Nielsen og jeg som dro det hele i gang ved å si til hverandre: Hvis du gir 5.000, så gir jeg 5.000, og da gir sikkert Gunnar (Berseth) det samme! Jeg husker samtalen som det var i går. Der har vi starten. Andre, særlig Rolf Pettersen med dugnadsinnsats og andelstegning gjennom sine forretningsforbindelser, dro lasset videre. Kjell Hobæk sto for økonomien, Kåre Dahl Hansen var ivrig som vår teppekonsulent, og det samme var Johan Dvergastein ved å skaffe og få montert belysning.

Han karakteriserer det som et eventyr at Tennishallen ANS i alle år har kunnet operere ubekymret av økonomien. Ofte har slike prosjekter endt med knall og fall og med kommunal overtakelse. Stor nøkternhet ble utvist under byggingen, en enkel konstruksjon med satsing på lys og spilleunderlag.

«Som helhet er anlegget på Brunla blitt en lykke for tennissporten i distriktet», avslutter Sigurd Robak.

Tennishallen, et mye brukt idrettsanlegg