I 1971 arrangerte klubben en stor sommerturnering som ble en fin suksess og fortsatte som et årvisst arrangement. Året etter innførte Norges Tennisforbund norgesmesterskap for lag inndelt i divisjonssystem. Larvik ble det første året plassert i 8. divisjon - ikke akkurat noen tillitserklæring til nivået i klubben. Det skulle da også vise seg at dette var en fullstendig undervurdering av klubbens spillere. I 1973 var Arnfinn Nielsen tilbake i klubben sammen med andre spillere fra Stavern, Arnfinns bror Øyvind, Johan Dvergastein og Kåre Dahl Hansen. Sammen med Larviks egne, Kjell Berntsen, Arthur Willems, Kjell Hobæk, Jan Eggli og Arne Sivertsen, bidro de både til kvalitet og kvantitet. Det ble seier i 5. divisjon og opprykk dette året. Historien gjentok seg året etter - seier i 4. divisjon og opprykk igjen. Bredden og kvaliteten i klubben ble understreket ved at klubben i disse årene stilte med tre lag i seriesystemet. I 1975 ble det førsteplass for Larvik-lagene også i 5. og 8. divisjon.
![]() |
En fin kvartett som utgjorde stammen i Larviks førstelag i 70-årene, foran fra venstre Kjell Hobæk og Kjell Berntsen, bak Jan Eggli og Arthur Willems. |
Nær sammenslutning
Frontfiguren - når han nå var tilbake i klubben - var Arnfinn Nielsen, en eksponent for sikkerhet og konsentrasjon. Fra han tok sitt første kretsmesterskap i 1948 dominerte han Vestfold-tennisen i nær 30 år. Han seiret i en rekke turneringer på Østlandet, ble distriktsmester siste gang i 1976 og klubbmester fire år på rad fra 1973 til 1976.
Årsaken til at Stavern-spillerne søkte til Larvik var de problematiske baneforholdene i Stavern. På begynnelsen av 70-tallet var Stavern kretsens ledende klubb, men klubbens baner var så elendige at klubben måtte spille alle sine kamper på bortebane. Styret i Stavern-klubben drøftet alvorlig en sammenslutning med Larvik. Kompromisset man fant fram til, var at de spillerne i klubben som ønsket å delta i divisjonsspill, fikk anledning til å representere Larvik, men fortsatt stå som medlemmer i Stavern.
Da Larvik Tennisklubb kunne feire sitt 75-årsjubileum i 1977, var klubben på topp i Vestfold og blant de 15-20 beste klubbene i landet. Medlemstallet hadde vokst jevnt og trutt og var igjen passert 100 aktive spillere. Det riktig "myldret" på Bergeløkka. Behovet for å bedre forholdene på anlegget ble igjen aktualisert. I 1976 ble det investert i et nytt og mer effektivt vanningsanlegg. Bane 4, som i flere år nærmest hadde framtrådt som en urskog, ble igjen satt i skikkelig stand til en kostnad på 73.000 kroner. Til starten på jubileums-sesongen 1977 presenterte anlegget seg med fire innbydende baner klare til spill. Nå var det også kommet en innendørshall på Frams stadion-anlegg - og her fikk flere av klubbens spillere anledning til å trene vinteren gjennom.
På topp i Vestfold
Jubileet ble markert på selve jubileumsdagen, 21. juni, med en svært så stilig fest på Grand hotel, der blant andre tennisforbundets president Cato Vik var tilstede. Et jubileumsskrift på 63 sider var redigert av Tor Gabrielsen og Kjell Hobæk. Klubbens aktive markerte jubileet med fine resultater. Arne Sivertsen og Arthur Willems ble kretsmestre i double, Arthur var finalist i single, Sven Petter Hellenes vant juniorklassen både i single og double, her sammen med Hans O. Meier-Hansen. I lagserien oppnådde 1. laget (Arnfinn Nielsen, Arne Sivertsen, Arthur Willems, Kjell Berntsen og Jan Eggli) klubbens beste plassering til nå med 3. plass i 3. divisjon og bekreftet klubbens posisjon som den beste i Vestfold.
![]() |
Dette var klubbens styre i jubileumsåret 1977, foran fra venstre Kjell Berntsen, Svein Hellenes og Hans Thoresen. Formannen Kjell Hobæk danner "baktroppen". |
Tennissporten var i klar vekst i Larvik. Medlemstallet økte for hvert år - fra 138 i jubileumsåret 1977 til tett oppunder 200 i 1981. Den sportslige kvaliteten var det heller ikke noe å utsette på. I kretsmesterskapet for junior gjorde Larvik rent bord hvert år. Nye navn som skulle komme til å prege tennisklubben i årene framover, markerte seg - Ole Petter Christoffersen, Jens Jørgensen, Fritz Ivar Berg, Jan Svensen og John Heidelberg. Arnfinn Nielsen slo til på tampen av sin karriere med med å bli norgesmester i veteranklassen - en prestasjon av rang i en turnering hvor hele norgeseliten deltok. Og klubbens lovende ungdommer, Jan Svensen og John Heidelberg, plasserte seg for første gang på tennisforbundets rankinglister - Jan som nr. 4 i klassen 12-14 år, John på 9. plass blant 14-16-åringene. Året etter kunne Jan Svensen notere seg for sin første store turneringsseier, i Coca Cola-cup i klassen 14-16 år. Han ble også områdemester (Vestfold, Telemark, Buskerud) for senior etter seier over klubbkamerat John Heidelberg i finalen, mens rollene skiftet i kretsmesterkapet.
I divisjonssystemet var klubben førstelag trygt plassert i 3. divisjon, med god kvalitet og fine plasseringer i lavere divisjoner også for andre- og tredjelagene. Tiåret gikk ut med opprykk til 2. divisjon etter seier i 3. divisjon i 1981 med et lag bestående av Knut Kolshus, Jan Svensen, John Heidelberg, Jens Jørgensen og Arthur Willems. I disse årene stilte klubben også med et damelag bestående av unge, lovende spillere - Annette Svensen, Tone Hobæk, Trine Aarstad og Kristin Berntsen - sammen med de mer rutinerte Inger Svensen og Maiva Fjeldskår.
Siste nytt: