Tennis - en familieaktivitet

I motsetning til mange andre idretter er tennis en hobby som kan samle familien. Historien viser også at aktivitet og interesse går i arv. Slik også i Larvik.

Best markeres dette av familien Svensen, der fjerde generasjon nå står klar for å rykke inn på tennisbanen. Ole-Johan Svensens foreldre var begge aktive i Larvik Tennisklubb og skapte interessen hos sønnen. Og Ole-Johan skulle bli en sentral skikkelse i klubben i mange tiår. Klubbmester i juniorklassen i 1952 - fortsatt aktiv i veterantennis femti år senere. Og han er ikke den eneste i familien. Kona Inger har i mange år vært blant klubbens mest aktive, i likhet med datteren Annette. Eldstemann av sønnene, Erik, spilte tennis fram til junioralderen, men valgte så overgang til fotball, mens yngstemann Jan var en landets beste spillere i aldersbestemte klasser, klubbmester, kretsmester og områdemester i seniorklassen før han fylte 16.
Senere ble han fanget inn av tennismiljøet i Porsgrunn, som hadde hall før Larvik og som satset sterkt på å hevde seg på topp i norsk tennis. Det førte Jan fram til en plass blant landets beste spillere, han deltok i en rekke store turneringer innen- og utenlands og på landslag både som junior og senior (se forøvrig egen omtale av ham på annen plass i historikken).

Hele familien Svensen har vært, og er, aktive på tennisbanen, fra venstre Jan, Erik, Inger, Ole-Johan og Annette.

Også familien Hobæk var i mange år sterkt representert i tennismiljøet i Larvik. Kjell Hobæk var jo en av klubbens sentrale personer i en lang periode, både som formann i flere perioder (syv år tilsammen) og som spiller. Etter hvert ble hele familien aktive på grusen, fru Inge, to døtre og sønnen Lars - og Lars var den som nådde lengst som aktiv - behørig omtalt på annen plass. Flytting til Oslo førte til at Hobæk-familien forsvant fra tennismiljøet på Bergeløkka, og nå ser det ut til at det er golf som er blitt sommerens idrettsbeskjeftigelse.

En annen aktiv familie på tennisbanen er ekteparet Tone og Truls Wangen, hvor døtrene Silje og Synne også er på vei inn i miljøet. Tone og Truls er trofaste deltakere i klubbmesterskapene, Truls har også spilt lagtennis på nær sagt alle nivåer. Og bli ikke overrasket om yngstemann i familien - Mathias på åtte - også melder seg på om noen år.

Tone og Truls Wangen trives på tennisbanen. Tvillingene Synne og Silje har så smått startet, mens junior Mathias venter på tur.

Tennis som familieaktivitet - ja nesten også som livsstil - er det vel også hos ekteparet Kari og Aage Lilliedahl. Gjennom hele 90-tallet har de markert seg i Larvik Tennisklubb - på banen og i forskjellige roller i styre og stell. Kari har vært formann i klubben i to år, hun har selvsagt spilt på klubbens damelag, hun har ett kretsmesterskap i double (sammen med Maiva Fjeldskår) og diverse klubbmesterskap - og ellers tatt i et tak der behovet har vært tilstede, fra dugnad på banene og klubbhuset, rengjøring og ikke minst i kiosken, med kaffe, vafler og andre tilbud. Aage har spilt på klubbens veteranlag, har flere klubbmesterskap, er den i klubbens historie som har lengst fartid som formann, vært aktiv i kretsens styre i flere periode, byggekomitèmedlem for det nye klubbhuset og styremedlem i flere perioder i hallstyret for Brunla tennishall. Det er ikke få timer ekteparet Lilliedahl har lagt ned til glede for tennisssporten i Larvik.

For Kari og Aage Lilliedahl er tennis blitt en del av dagliglivet - de har vært aktive både på banen og i klubbens styre gjennom mer enn et tiår.

Gro og Eirik Lindberg med sønnen Peder er også av dem som har hatt tennis som en familieaktivitet. Gro hørte hjemme i jente-miljøet med lagtennis og trivelige treningsdyster inne og ute. Eirik spilte sammen med de yngre veteranene, gjorde en jobb i styret og flere år på rad en fin innsats som trener for den yngre garde i klubben. Blant dem var sønnen Peder, som nådde et meget godt nivå før han forsvant til studieopphold i utlandet.

Familien Lindberg samlet på tennisbanen, fra venstre Gro, Anniken, Peder og Eirik.både på banen og i klubbens styre gjennom mer enn et tiår.

Som far så sønn

I midten av 60-årene kom en ung sveitser til Larvik. Jan Eggli markerte seg raskt på tennisbanen og var en solid ankermann på klubbens førstelag, klubbmester flere år på rad og en av Vestfolds beste spillere, med flere kretsmesterskap blant merittene. Noen år senere fulgte far Eggli etter. Ikke så unaturlig at han valgte seg til Larvik, siden han som ung giftet seg med en Larvik-jente. Det ble snart klart for alle hvor Jan hadde hentet sine tennisferdigheter fra. Walter Eggli hadde nær sagt gjennom hele livet levet av og for tennis, som profesjonell trener i Sveits. Fra 20-årsalderen og til han fylte 94 var han aktiv på tennisbanen - og en av dem som førte de beste tradisjonene i sporten videre. Galant, høflig, elegant og korrekt i antrekket: Hvite bukser, hvit skjorte og eventuelt en ditto vest. Sikker i grunnslagene, med ro og overblikk, kunne han spille ut motstandere som var mange tiår yngre. Og en svoren entuiast for tennissporten. Da han fylte nitti, ble han intervjuet av Østlands-Posten og spurt om han ikke noen gang hadde vurdert overgang til golf. "Nei, golf, det synes jeg passer for eldre mennesker, så det får jeg vente noen år med", var svaret. I dag er han 96, tennisracketen har han måttet legge på hylla, men han følger fortsatt ivrig med - ikke minst på TV.

Walter Eggli (til venstre) spilte tennis til han var 94 - og har vært tennistrener i store deler av livet. Ingen tvil om hvor sønnen Jan hentet sitt grunnlag fra.

Larvik har flere som passer inn i beskrivelsen "som far så sønn". Svein Hellenes var aktiv både som spiller og i klubbens administrasjon i mange, mange år (formann i 1975 og 1976). Sønnen Sven Petter markerte seg tidlig som en lovende spiller, med mange fine plasseringer i ungdomsårene - både i klubb- og kretsmesterskap, i turneringer og norgesmesterskap i aldersbestemte klasser. Etter at han en periode var bosatt i Sandefjord og spilte tennis der, er han vendt tilbake til hjembyen og til tennismiljøet, der han både svinger racketen på klubbens veteranlag og har tatt plass i styret, i jubileumsåret som kasserer.

Far og sønn - Svein og Sven Petter Hellenes.

Gode eksempler på "som far så sønn"-begrepet har vi også i Arthur-Atle Willems og Kjell-Lars Hobæk. Arthur var en aktiv treningskamerat for sønnen Atle fra han knapt nådde opp over nettkanten - og han utviklet seg til en av landets beste spillere i aldersbestemte klasser med plass på landslag og andre representasjonsoppgaver. Senere, da han valgte overgang til Porsgrunn, ble det både norgesmesterskap i lagtennis og mange flotte plasseringer og reiser mens han studerte i USA. Atle ble utsatt for en bilulykke under oppholdet i USA, som hindret ham i videre utvikling som tennisspiller.

Far og sønn: Magnus Sletholt har fulgt i faren Arnes fotspor og allerede markert seg som en lovende spiller med ett kretsmesterskap på merittlisten.

Siste skudd på "far-sønn"-stammen i klubben er Arne og Magnus Sletholt. Arne som solid ankermann i lagtennis, både på klubbens representasjonslag og i veteranklassen. 1998 ble et fint år for far og sønn, da Magnus sikret seg kretsmesterskap i klassen under 14 år, mens Arne ble kretsmester i veteran double sammen med Jan Chr. Østberg.