Spreke jenter og "gamle gubber"

En av fordelene med tennis-sporten er at den kan gi glede på så mange nivåer og være morsom og utfordrende mosjon i mange faser av livet. For noen er tennis konkurransesport i unge år og mosjon senere. Mange andre tar opp tennis som mosjonsaktivitet i moden alder, ofte etter aktiv idrett i andre grener som ikke passer når man har nådd "middagshøyden". Det er ikke alle som får noe ut av jogging langs landeveien eller pumping av jern i treningsstudio. Lek med ball kombinerer glede og ønsket om å holde muskler og lunger i orden. Over døren til fotballklubben København Boldklubs innendørshall leste jeg en gang disse ordene, her myntet på fotball: "Gør mænd til drenge og drenge til mænd". De kan også passe på tennis. Man blir voksen, lærer å stole på seg selv gjennom en idrett som tennis, samtidig som det hele tiden dukker opp situasjoner som bidrar til mosjon også av lattermusklene.

Om ikke Larvik er på topp nasjonalt i tennis, har klubben et en samling mosjonister som både bidrar til at miljøet er på topp og som også - blant de beste - sørger for et høyt nivå.

Spreke jenter

Søker man på premielistene fra norgesmesterskap og nasjonale turneringer, vil man ikke finne mange med klubbnavnet Larvik bak personen. Men hvis man hadde tatt turen en onsdagskveld på Bergeløkka, eller en aften i hallen på Brunla, kunne man finne jenter som både kan svinge racketen og slenge med leppa så latteren runger.

Noen av jentene som holder formen ved like med tennis, på Bergeløkka om sommeren, i hallen om vinter, bak fra venstre: Annette og Inger Svensen, Tone Wangen og Kari Lilliedahl, foran Nina Frøystveit og Bente Kronen sammen med tvillingene Synne og Silje Wangen.

Gjennom tidene er det noen få på spinnesiden som har markert seg utenfor klubbens rekker - fra Lisbeth Nebel i årene før krigen via Nanna Treschow i 50-årene til Anne Mette Baglo i nyere tid. Annette Svensen gjorde seg sterkt gjeldende i aldersbestemte klasser, og Maiva Fjeldskår og Kari Lilliedahl har sikret seg kretsmesterskap i double for kort tid siden. Men stort sett har vel kvinnetennisen i Larvik vært mosjonspreget. Og det er ikke noe galt med det - tvert i mot.

Det som ofte skjer i kvinneidretten - og det er jo helt naturlig, er at unge, lovende utøvere får en pause når de når gifteferdig alder, får barn og nye oppgaver i livet. De kommer ofte tilbake til idretten etter noen år - men da er det gjerne for sent å satse på konkurranseidrett. Men da er jo tennis et flott mosjonsalternativ.

"Gamle gubber"

At ordspillet om at fotball "gør mænd til drenge" også stemmer for tennissporten, er det ikke vanskelig å finne bevis for. Levende sådanne. Ta bare turen til tennisbanen når veteranene er i sving, sommer som vinter. Opplev glede og frustrasjon, sinne og latter. Gleden over en smash som sitter, irritasjonen over en ball som havner i nettet eller utenfor linjen. Den vennskapelige krangelen om en ball er inne eller ute. Tennis er til glede for folk i alle aldre. To ganger i uken, sommer som vinter, møtes fire virkelige Larvik-veteraner - enten i hallen på Brunla eller på Bergeløkka. Walter Eggli var lenge en av kvartetten. Han måtte gi seg for et par år siden, godt over nitti. Men Rolf Andersen og Finn Schøyen holder koken, begge godt opp i åtti-årene, med litt vekslende makkere. De spiller double - og holder nøye regning med stillingen og sluttresultatet. Pausene på benken er kanskje litt lengre enn de reglementerte nitti sekundene. Men da får de anledning til å ytre seg om det meste - i lokalsamfunnet, i nasjonen eller i den store verden. Og etter dusjen er verden som ny når det er på vei hjem til de daglige rutiner. I generasjonen under - de mellom sytti og åtti - er det flere som holder koken. John Flessum, Kristian Henriksen og Finn Wellberg har også sine faste to formiddager i uken i hallen - sammen med mosjonister som ikke er medlemmer i Larvik. Ingen av dem har fortid som tennisspillere, men har nådd et nivå som de selv har glede av og som gjør at tennistimene blir en reell og samtidig morsom mosjonsaktivitet.

Tennis gir mosjon og glede også i eldre år. Bak, fra venstre: John Flessum, Walter Eggli og Rolf Andersen. Foran: Finn Schøyen og Finn Wellberg.

Aktive veteraner

Klubben har selvsagt også veteraner som opererer med et noe høyere ambisjonsnivå. Sommer og vinter avvikles det lagserier for veteraner, og her har Larvik oftest stilt med to lag - hvorav førstelaget gjerne har kjempet om seier i de pågående seriene. Her møtes mange av dem som i yngre år kjempet om kretsmesterskap og plasseringer i lagserier i divisjonssystemet.

Ungdommelige veteraner som svinger racketen sommer som vinter, bak fra venstre: Truls Wangen, Jan Chr. Østberg og Aage Lilliedahl, foran: Arne Sletholt, Terje Nielsen og Leif Karlsen.

Av de virkelig veteranene som fortsatt holder koken på dette nivået er det Arthur Willems og Ole-Johan Svensen som gjør seg gjeldende. "Ungdommer" som Jens Jørgensen og Fritz Ivar Berg er blitt voksne nok til å få plass på veteranlagene - og ellers er det gutter som Arne Sletholt, Aage Lilliedahl, Leif Karlsen, Terje Nielsen, Truls Wangen og Jan Chr. Østberg som har trukket lasset. Noen belastningsskader kan det naturlig nok bli for folk i denne alderen, slik at enkelte har hatt perioder hvor de har måttet kaste kortene, men stort sett har det vært mange nok i sving til enhver tid til at klubben har kunnet mønstre to slagkraftige lag.

Arthur Willems - still going strong.

Før og nå: Over, et festlig bilde fra Bergeløkka tidlig på 60-tallet med Inger Svensen, Bjørg Eggli, Ole-Johan Svensen, Jan Eggli (med mafia-antrekk) og Kjell Berntsen.

Under: Noen av de samme, fortsatt "unge og spreke", Jan Eggli, Ole-Johan Svensen, Kjell Berntsen og Kjell Hobæk.