1922-1932: Brann og nybygg

I 1924 hadde klubben 60 medlemmer. På generalforsamlingen dette året mente man at man hadde nådd en grense, og at man måtte gjennomføre inntakstopp. Det samme året innviet man bane nr. 2 - og fikk satt opp gjerde rundt anlegget.

1925 startet dramatisk for tennisklubben. Natt til 27. januar brant foreningens klubbhus ned til grunnen. Brannårsaken ble aldri funnet. Men klubbens styre satt ikke med hendene i fanget. Det ble besluttet å oppføre nytt klubbhus snarest mulig. Byggmester Nils S. Hansen fikk tilslaget på sitt anbud på 5.900 kroner. I løpet av våren var det nye klubbhuset på plass, innredet med dusj og eget skap til hvert enkelt medlem. Faktisk var dette klubbhuset basis for klubben helt til det nye klubbhuset på Bergeløkka ble oppført i 1991. I 1926 fikk klubben sitt eget klubbmerke. En nål i emalje med klubbens initialer ble tildelt klubbmestre og medlemmer som man ønsket å hedre på grunn av fortjenestefull innsats.

I 1927 kunne man feire klubbens første jubileum - 25 år etter stiftelsen - med en stilig fest på restaurant Kronprinsen i Stavern, der man hadde lagt opp et stort festprogram og ikke mindre enn en egen festmarsj og sang, med både tekst og musikk av apoteker Johs. Thaulow, som var en meget habil komponist med flere seriøse verk på sitt repertoar.

Fest med stil: Det var stil over jubileumsfesten til 25-årsjubileet. Under finner du sangen som Johs. Thaulow skrev "fra sidelinjen"

Nye utfordringer

Jubilèet ga støtet til at klubbens styre søkte nye impulser og større utfordringer. Tiden var inne til å søke kontakt ut over byens grenser. Måle krefter med spillere fra andre byer og få signaler om hvor man sto. Fra 1924 kan man også registrere de første klubbmestre. Mosjons- og fritidspreget var avløst av konkurranseidrett.

I 1928 ble det enighet med Sandefjord om å starte en pokalkamp mellom klubbene. Pokalen skulle vinnes tre ganger. Det skulle spilles to kamper i året. Det skulle vise seg å bli jevne oppgjør. Larvik vant begge kampene i 1928, men Sandefjord tok revansje året etter med to seire. Det avgjørende slaget skulle stå på Lovisenlund i 1930 og var omfattet med stor spenning og oppmerksomhet. Østlands-Posten bidro med god forhåndsomtale, og publikum møtte mannsterkt opp.

I dette siste og avgjørende møtet stilte Larvik med dette laget: Ellen Næss, Marit Persen, Carl Fjellberg, Rolf Jacobsen, Ewald Gundersen og Boy Thorsen. Til stor jubel blant publikum gikk Larvik seirende ut av kampen med 5-2 og tok pokalen til odel og eie. Stemningen var høy ved sammenkomsten i klubbhuset etterpå.

Vestfold Tenniskrets

Kampene mot Sandefjord ga opptakt til en rekke lagkamper i årene som fulgte og var også medvirkende til at Vestfold Tenniskrets ble stiftet i 1930. Etter at tenniskretsen var etablert, ble det nødvendig å melde klubben inn i Norges Tennisforbund og Vestfold Distriktslag for Idræt (Vestfold Idrettskrets), noe som skjedde i 1931.

I 1930 kom man også i gang med kretsmesterskap individuelt. Larvik fikk sine første kretsmestre i double ved Carl Fjellberg/Rolf Jacobsen. Disse to spilte forøvrig en dominerende rolle i klubben i årene fra 1925 til 1931 ved å dele samtlige klubbmesterskap mellom seg. Ved siden av dem var Ewald Gundersen og Boy Thorsen de beste av herrene, mens spinnesidens fremste var Marit Persen, Ellen Næss og Ellen Christensen.

1930 markerer seg forøvig også ved at man for første gang gjorde forsøk med et nytt rødt dekke på banene. Dette falt ikke heldig ut - men vi vet jo i dag at det var framtidens løsning.

Det sosiale liv var sterkt i tennismiljøet før krigen. Klubbhuset på Lovisenlund var et samlingssted både for aktive og deres familiemedlemmer.