Opptakten - tennissporten til Stavern 1932

Tennissportens opphav

Tennis som fritidsaktivitet er av gammel dato. Trolig oppsto den i Italia i slutten av 1300-tallet. Men det er utvilsomt engelskmennene som har gått i spissen for å utvikle sportsgrenen til hva den er blitt i dag. Lawn Tennis het den i England i slutten av 1800-tallet, fordi tennis, som den gang må karakteriseres som utpreget «overklassesport», ble spilt på gressplener.

Tennissporten som overklassesport, illustrasjon ved klubbens mangeårige sekretær rundt 1990: Mairi Christine Sørensen

Som mosjonsidrett forekom tennis i Norge i slutten av 1870-årene. Den første klubben ble dannet i 1888, Christiansands Lawn-Tennis Klubb. Omtrent samtidig kom tennisavdelingen i Christiania Fotballclub. Norges Tennisforbund ble stiftet i 1909. Vår naboklubb, Larvik Tennisklubb, ble stiftet 21.6. 1902.

Tennis som turisttilbud

I Stavern ble det spilt tennis i de to kommuner, Stavern og Brunlanes, mange år før tennisklubben ble etablert. I 1932, en tid med økonomiske nedgangsår, satte initiativrike personer i Stavern seg ned og diskuterte hvordan man skulle klare å trekke flere sommerturister til Stavern. En tiltalende brosjyre som fortalte om Stavern's mange herligheter sommertid, ble gitt ut. Denne brosjyren er nærmest historisk, da den representerer noe av det aller første, om ikke den første turistbrosjyre som er laget i søndre Vestfold.

Men de samme personer innså at Stavern også måtte ha annet å tilby sine gjester enn sommer, sol og rene strender. Tennisbane måtte være tingen, mente ildsjelen Einar Schøning, senere mangeårig ordfører i Stavern. Det som måtte ha vært av uklarheter om tennissportens inntog i Stavern, anses nå å være avklart. Under opprydding hjemme fant Arent Schøning i april 1997 fullstendige protokoller inneholdende styrereferater, protokoller fra generalforsamlinger og aksjeprotokoll som fortalte om etableringen av selskapet A/S Stavern Sportsbaner og anlegg av tennisbanen ved kastanjetrærne. At disse 67 år gamle dokumenter nå dukker opp, er så interessant at vi i denne jubileumsberetning velger å gå ganske detaljert inn i dem. Protokollene er for øvrig overlevert Venner av Gamle Stavern til oppbevaring.

A/S Stavern Sportsbaner

20. oktober 1932 samlet en del Stavernsborgere seg til konstituerende generalforsamling for stiftelse av det som kom til å hete A/S Stavern Sportsbaner. Til stede var en rekke personer som drev overnattingsvirksomhet, forretningsvirksomhet og gode borgere av byen ellers. I møtet ble det enstemmig vedtatt å gå til stiftelse av A/S Stavern Sportsbaner med følgende formål:

«Selskapets formål skal være anlegg og drift av bygninger og baner for sport og hvad dermed står i forbindelse, herunder også restaurantvirksomhet».

Aksjekapitalen ble vedtatt å være 3.650 kroner, fordelt på 73 «på navn lydende aktier» à kr. 50,-. De som tegnet seg for aksjer var følgende:

Direktør Johannes Rieber (Kronprinsen) 5 stk., kaptein Herman Hummel 4 stk., sekretær Hans Paus Ohlsen 2 stk., kaptein Jens Hummel 4 stk., bankdirektør Frithjof Ohlsen 4 stk., kjøpmann Charles Brestrup 5 stk., hotelleier Fredrik Schiøler (Wassilioff) 2 stk., direktør Anton Schrøder 4 stk., Ragna Schjeldsøe 2 stk., doktor Halfdan Sundt 2 stk., banksjef Einar Schøning 5 stk., Gustav B. Lundevall 10 stk., professor Jan Jansen, Oslo 5 stk., pensjonateier Petrine Hansen 1 stk., handlende Cathrine Hansen 1 stk., fraktemann Ivar Rakke 1 stk., Margit Heiby 2 stk., hotelleier G. Gabrielsen (Krona) 2 stk., Fredriksværns Vel (senere Stavern Vel) 5 stk., Stavern Brochyren 2 stk., professor Øystein Ore, New Haven, USA, 5 stk.

Selskapets styre besto av tre medlemmer. På et etterfølgende møte ble Einar Schøning valgt til formann i selskapet, med Anton Schrøder og Hans Paus Ohlsen som medlemmer. Varamedlemmer ble Ragna Schjeldsøe og Charles Brestrup. Det ble samtidig vedtatt vedtekter for selskapet. Generalforsamlingen ga også styret fullmakt til å igangsette arbeidet med etablering av tennisbane på grunnlag av planer som allerede var utarbeidet av ingeniør Trygve Smith, Oslo.

Generalforsamlingen vedtok videre utkast til leiekontrakt med Det Nasjonale Aldershjem for Sjømenn for tennisbanetomta. Her het det bl.a. at leietiden settes til 10 år, med rett til forlengelse etter nærmere overenskomst med Sjømannshjemmet. Leien ble satt til kr. 150 årlig, men med forhøyelse til 200 kroner når selskapet anlegger bane nr. 2 på tomta.

Banen under kastanjetrærne planlegges og bygges

På den samme generalforsamling, 20. oktober 1932, ble det også vedtatt at arbeidet med tennisbanen skulle begynne straks med grunnarbeider og oppsetting av et tre meter høyt gjerde, og videre etter ingeniør Trygve Smiths vedtatte plan.

Banen under kastanjetrærne la grunnlaget for klubben

Anleggsutgiftene var beregnet til kr. 4.889,60. Aksjekapitalen på kr. 3.650 viste seg ikke å strekke til. Den gang, og som også ofte er tilfellet i dag, henvendte man seg til kommunen, og fikk formannskapet til å garantere for et banklån på kr. 1.700 mot pant i anlegget. Lånet ble tatt som kassakreditt i Fredriksværns Sparebank. Selskapet fikk av formannskapet også skattefrihet i tre år, samtidig som det fikk anledning til å ta ut kultstein gratis fra kommunens steinbrudd ved Søndre Blokkhus. Vanntilknytning fikk man fra kommunens ledning i Larviksveien.

17. mai 1933 sto banen ferdig til bruk. Men en del endringer med banedekket måtte til, slik at banen først var spilleklar primo juni samme år. I den gamle styreprotokollen heter det «at banen har gjennom hele sommeren høstet de varmeste lovord fra erfarne spillere, som setter vår bane i klasse med landets beste».

Forventningene slo ikke til

Hadde Stavern fått en verdifull tilvekst for sommerlige aktiviteter, så var det økonomiske driftsresultat langtfra tilfredsstillende. Uteleieinntektene ble langt mindre enn ventet, og netto driftsresultat viste i mange av de etterfølgende årene underskudd på omkring 200-300 kroner. Aktiviteten under krigsårene var heller liten, og som en følge av banklånet steg gjelden jamt og trutt. Det kan nevnes at siste regnskapsår, 1947, hadde selskapet en utestående gjeld på kr. 3.980,95, og en oppbrukt aksjekapital på 3.650 kroner. Imidlertid satte man på det tidspunkt verdien av anlegget til kr. 10.000.

Mellom årene 1934 og 1948 ble det ikke holdt noen form for generalforsamling i selskapet. Heller ikke viser styreprotokollen at det er avholdt møter etter 27. mars 1934. 16. juli 1948 ble det holdt den siste generalforsamling i A/S Stavern Sportsbaner med 31 aksjer representert. Her gjennomgikk man regnskapene for årene 1934 til 1948 (!). Regnskapet var revidert av lensmann Kåre Gusland, som sterkt understreket aksjelovens bestemmelser om generalforsamling, og i dette tilfellet, de manglende sådanne. Noen forføyning fra lensmannens side ble ikke foretatt, og regnskapene ble godkjent. Generalforsamlingen henstilte imidlertid til styret å søke en ordning for bedring av den vanskelige økonomiske situasjon som selskapet befant seg i.

Hvordan overdragelsen av tennisbanen fra A/S Stavern Sportsbaner til Stavern Tennisklubb foregikk, er det ikke mulig å finne ut av de tilgjengelige dokumenter. Heller ikke hvordan gjelden til Fredriksværns Sparebank ble slettet. Stavern kommune sto imidlertid som garantist for kassakredittlånet i banken, og som sådan, er det vel trolig at kommunen måtte innfri lånet.

I et jubileumsår vil derfor Stavern Tennis skjenke en vennlig tanke til de 15 for lengst avdøde staværinger i A/S Stavern Sportsbaner for det grunnlag de var med på å legge for tennis som sport og fritidsaktivitet i kommunen. Fra utviklingen for 67 år siden, med en enkel bane og en aksjekapital på 3.650 kroner til det millionanlegg som er anlagt på Brunla med tennishall og tre utebaner. Vi må også legge til at på Agnes ble det anlagt tennisbane. Det var Agnes Fabrikker som sto for den. Banen ble lagt nær opp til bedriftens funksjonærboliger mot Lillevik.

Tennis i gemyttlige former

Tennissporten i Stavern ble til å begynne med drevet i svært så gemyttlige former, lystbetont og som en god for mosjon for noen få. Giftige tunger i Stavern mente at de tennisspillende ungdommer bak det tre meter høye nettinggjerdet mest minnet om «aper i bur». Som Tore Schrøder forteller; jeg begynte å spille tennis fordi min bror, Henrik Anton, som var en kjent lokal friidrettsutøver, også hadde tennis som en av sine idrettsgrener.

Men en god del barn og ungdom, spesielt de som bodde i tennisbanens umiddelbare nærhet, ble etterhvert svært tennisinteresserte. De var gjerne å finne på banen som ballgutter, eller de tok en pause fra fotballspillet på den nærliggende løkka, hang på banegjerdet og lærte seg tennissportens spesielle regler og de forskjellige måter å slå tennisballen. Starten for disse, hvorav flere senere skulle bli markante spillere i Stavern Tennisklubb, var ofte balltre laget på skolesløyden og en svært så slitt tennisball. De første prøvende spill med dette utstyret foregikk enten mot husveggen hjemme eller på «oppmerkede baner» i grusgatene. Nett måtte man selvfølgelig ha, og Willy Haaland forteller at far til en av guttene, Henry Bergene, laget nett av gamle fiskegarn.