Waaden-perioden på 80-tallet; Juniorsatsing

Den første sommercup

Med den økende medlemsmassen ble også nye aktiviteter realisert. Året 1980 ble innledningen til de etterhvert så store og arrangementsmessig krevende sommerturneringer. Den første sommerturneringen ble satt i gang som en aktivitet av tennisklubben innenfor rammen av arrangementene under «Stavern 80», og ble videreført som en stor årlig turnering og innslag i «Glade dager» i mange år. Sommerturneringen har i senere skiftet navn til «Marin Alpin Cup», der Per Myhrvoll gjennom sitt firma Marin Alpin i 1992 for første gang sto fram som en meget god sponsor til dette arrangementet. Dette er en cup som har samlet betydelig oppslutning som vi senere vil komme tilbake til.

Vestfold-KM, et kjempe arrangement for klubben

Samme år, i 1980, ble klubben også tilkjent avviklingen av årets kretsmesterskap for seniorer. Mesterskapet fikk rekorddeltakelse, og hele 75 kamper ble avviklet under det tre dager lange mesterskapet. Noen av kampene måtte også avvikles i Larvik. Mesterskapet viste at tennissporten innen kretsen, og i Stavern Tennisklubb, nå var inne i et generasjonsskifte. For i samtlige finaler, unntatt Double Herrer, var klubbens juniorer med. Stavern Tennisklubb fikk mye skryt for arrangementet, som var lagt opp av Arnfinn Nielsen og Ronny Johansson.

Rekrutteringen og de gode resultatene blant klubbens yngste, var også et resultat av at klubben i 1980 satte i gang kurs og instruksjon for juniorene. Imidlertid er det ikke alltid så enkelt for en klubb med begrenset økonomi å holde tilbud ved like. For allerede året etter, i 1981, kunne man i årsmeldingen konstatere at de sportslige resultatene hadde vist stagnasjon. Savnet av trener var stort, het det. Det samme gjentok seg i 1982. Da hadde medlemstallet sunket til 140. Rekrutteringen hadde stagnert, trolig på grunn av manglende tilbud til de yngste. Klubben savner trenere, het det også i denne årsmeldingen.

Men uansett; et tiltak viste seg å være populært og av stor interesse. Nemlig den årlige juleturnering. I 1982 deltok 28 spillere i alle aldersgrupper - fra den gang 11 årlige Atle Willems til 77 år gamle Walther Eggli.

Juniorer gjør seg gjeldende

I 1983 begynner det tidligere nevnte generasjonsskifte å gjøre seg gjeldende i stor grad på resultatlistene. Klubben sto dette år som arrangør for kretsfinalen i Coca Cola-cup, og her gikk en av klubbens aller yngste helt til topps, nemlig Sveinung Waaden i klasse 10-12 år. På grunnlag av dette resultatet gikk han videre til landsfinalen i Stavanger. Her måtte han imidlertid se seg slått ut allerede i første runde.

Årsmøte 1984, f.v. Sveinung Waaden, Willy Haaland, Oddvar Waaden (leder), Henning Hansen og Kåre Dahl Hansen

Men klubben hadde flere yngre i bakhånd. Under årets KM ble Glenn Solhaug kretsmester i klasse 14-16 år. Klubben var for øvrig fyldig representert i denne årsklassen under årets norgesmesterskap, men alle ble dessverre slått ut i første runde. De som deltok her var Henning Hansen, Henning Christiansen og Glenn Solhaug. Solhaug og Christiansen deltok også i double. I lagkonkurransen dette året måtte klubben imidlertid rykke ned i 4. divisjon.

Styret i klubben hadde i noen år lagt stor vekt på å bedre klubbens økonomi. Nå begynte man å øyne en lysning etter mange vanskelige økonomiske år. I 1984 kunne styret konstatere at klubben var gjeldfri. Det samme var for øvrig også tilfellet for anleggene. Den bedrede økonomien førte til at klubben nå kunne øke tilbudene til de yngste, bl.a. gjennom deltakelse i, og arrangement av flere turneringer.

Premier i 1986 til (f.v.) Espen Ross Larsen, Tom Reppesgård, Sveinung Waaden og Katrine Johnsen

Som følge av dette opplegget kunne klubben bl.a. i november 1984 stille med flest deltakere av samtlige til en turnering i Slagenhallen i Tønsberg, og med til dels meget gode resultater.

I klassen 10 år gikk Espen Ross Larsen helt til topps, mens Eivind Sætre ble nr. 3 i klassen 11-12 år. De andre som deltok for klubben i denne turneringen, var Jørn Petter Lindahl, Tom Reppesgård, Klaus Andrè Larsen og Lars Christiansen. Sveinung Waaden begynte også å gjøre seg gjeldende i større grad. I klasse 12 år oppnådde han flere gode resultater i landsturneringer. Bl.a. erobret han KM i double og en 3. plass i KM single.

En idrettsklubbs muligheter til å gi et best mulig tilbud til sine medlemmer er i høyeste grad avhengig av økonomi. I så måte ble kommunesammenslutningen i 1987 en skuffelse for flere enn Stavern og Brunlanes Tennisklubb. Tilskudd til idrett i den nye kommunen ble betydelig skåret ned, spesielt i forhold til hva klubben var vant til fra Stavern og Brunlanes kommuner. Klubben ble sterkt skadelidende, med en reduksjon i de økonomiske tilskudd på hele 25 prosent. Dette førte til at styret måtte sette i verk tiltak for å kunne få til en bedring. Bl.a. måtte medlemmene tre støttende til gjennom en ekstrakontingent.

Men sportslig sett forsatte framgangen. I 1988 vant klubben 4. divisjon, og kunne dermed fra 1989 spille i 3. divisjon. Ikke bare gikk klubben til topps i 4. divisjon, men hentet også inn meget gode resultater i junior lagtennis på kretsplan. I klasse 14 år oppnådde Tommy Ramm en 2. plass og Jørn Petter Lindahl en 4. plass. Eivind Sætre vant klassen 16 år, med klubbens Tomas Waldvogel på en fin 2. plass. I KM senior double ble Sveinung Waaden nok en gang kretsmester sammen med Martin Evensen fra Horten.

Den økonomiske situasjonen som oppsto etter kommunesammenslåingen, førte til at styret måtte utvise en stor grad av sparsommelighet i sine disposisjoner. En politikk som viste seg å gi bedring, sakte men sikkert. Sportslig sett kunne klubben i 1990 notere seg for sin første norgesmester. Det skjedde under Veteran-NM, der Steff Kinge ble mester i double for klassen +70 år. Hans partner var Christensen fra Ljan Tennisklubb. Kinge oppnådde også en 2. plass i mixed double under dette mesterskapet. Beste resultat ellers dette året var 1. plassen til Glenn Solhaug og Espen Ross Larsen i KM senior double.

De yngstes muligheter til videreutvikling

Med Oddvar Waadens inntreden som leder av klubben fra 1984 og fram til 1990 ble fokus satt sterkt på hvordan man best kunne videreutvikle klubbens yngste både gjennom kamptrening og tekniske ferdigheter. Som interessert forelder gir han uttrykk for at han hadde en plikt til å følge opp sin sønns tennisinteresse, stå på og ta ansvar for klubben.

Han så snart at det ikke nyttet å fortsette på samme måten som klubben hittil hadde lagt opp til når det gjaldt juniorene. Skulle klubben overleve og få midler til drift, mente Waaden det var nødvendig med en sterk junioravdeling. En annen ting som opptok ham, var hvordan juniorene best kunne få kamptrening. Slik det var da han overtok, spilte de samme spillerne stort sett mot hverandre meste parten av tiden.

Et av tiltakene som ble gjennomført var kursopplegg med voksne spillere som instruktører. Juniorene ble også påmeldt langt flere turneringer for derigjennom å få bedre kamptrening. Oddvar Waaden gikk også i spissen for et forslag til kretsstyret om at arrangementet av KM for juniorer måtte spres til flere klubber enn tilfellet var. Noe som ville føre til at langt flere spillere kunne få anledning til å delta. Det samme gjaldt turneringer. Initiativtakerne fra vår tennisklubb fant grobunn for forslaget, noe som igjen førte til at KM ble lagt til Stavern og Brunlanes Tennisklubb, at klubben fikk årvisse uttak til Coca Cola-cup om sommeren og Donald Duck-lekene om vinteren.

Oddvar Waaden påpeker et annet problem fra sin tid som leder, og som han fant å være en hindring i utviklingen av unge tennisspillere. Det gjaldt kombinasjonen skole/turneringer. Alle mesterskap og større turneringer var lagt til Oslo-området. Dette medførte at spillere fra Stavern måtte reise allerede fredag, og dermed bli borte fra skolen og de samme fagtimer gang etter gang. Dette mente han det måtte bli en forandring på, noe han fikk gjennomslag for. Et annet problem var at gode lokale spillere på grunn av den ordning man hadde, ikke klarte å få poeng nok til å bli seedet. Av den grunn møtte de gjerne seedede spillere allerede i første runde, og dermed tap og skuffede lokale juniorer.

Sommeren 1986 holdt landslagstrener Knut Sunde et kurs på Brunla-banene. Rekrutteringen var veldig stor, og i håpet om å få en enda sterkere junioravdeling ble Sunde engasjert for å trene og finslipe teknikken til klubbens juniorer i «Bobla» vinteren 1987. Dette kostet penger, men det var ikke nei i styrets munn. At dette ga resultater og økt rekruttering viste seg i etterfølgende år. I 1989 hadde klubben 50 juniorer, og to lag deltok i divisjonsspill med bl.a. opprykk til 3. divisjon.

En ting som Waaden følte sterkt på var vanskelighetene med å samle spillerne til sosiale samvær for med det å kunne sveise dem ytterligere sammen. Men mangelen av klubbhus var en vesentlig årsak til at slike samlinger ikke kunne arrangeres.

«Det ble gjennom årene som leder av klubben mange overnattinger i kummerlige garderober landet over, og kjøring av spillere nesten hver helg. Men det var moro, og jeg ville ikke vært den tiden for uten. Fritidsproblemer fantes ikke. En er jo nødt til å følge opp ungene», understreker Oddvar Waaden.