Hellenes-perioden mot år 2000; Aktivitets-eksplosjon

Strategi, økonomi og investeringer

På ekstraordinært årsmøte 14. april 1991 besluttet Stavern og Brunlanes Tennisklubb å gå inn som 50 prosent eier i det nye selskapet Tennishallen ANS som er beskrevet i beretningens del II. Klubben ønsket nå å satse på økt barne- og ungdomsarbeid.

I årsmeldingen som ble lagt fram for det ordinære årsmøtet i 1991, het det at arbeidet med tennishallen hadde fått en vellykket gjennomføring, og at hallen hadde bidratt til en voksende interesse for tennis. Barne- og ungdomsarbeidet var kommet i god gjenge. Opplegget videre var å arrangere åpne dager, kurser og turneringsdeltakelse. Resultatet ble god rekruttering både av barn og av deres foreldre.

Etter valg av styret i 1992 med Arne Hellenes som ny leder, kom det på mange måter en ny giv inn i klubben. Hellenes, med bakgrunn fra lederstillinger i næringslivet, satte seg ned sammen med sitt styre og laget en plan for «Visjon og strategi» for klubben.

Her het bl.a. at klubben ønsket å utnytte sitt fortrinn som fylkets første klubb tilknyttet permanent innendørshall til å bli en av de ledende klubber i Vestfold: «Klubben ønsker å spre tennisidretten i et slikt omfang at det blir grunnlag for anleggsutvidelse og profesjonelt trenerengasjement inneværende ti-år. Ut fra dette vil styret intensivere sitt arbeid». En slik satsing innebar klart også en satsing på og en god kontroll av økonomien.

Etter at klubben i 1992 fikk sin strategiplan, er de i de etterfølgende årsmeldinger slått fast at innenfor de fleste områder er strategiplanens mål oppfylt.

I 1993 kunne det således konstateres at klubben hadde god styring med økonomien, og at dette års regnskap kunne gjøres opp med et resultat på 74 tusen kroner. Den økonomiske målsetting dette året var å kunne avsette minst 50.000 kroner til investeringsfond og å etablere en driftslikviditet på 20.000-30.000 kroner. Begge mål ble innfridd, og årsmøtet vedtok å avsette 65.000 kroner til investeringsfondet.

Den gode økonomiske utvikling fortsatte. Styret arbeidet etter prinsippet om at overskudd fra arrangementer/turneringer/tiltak først og fremst skulle gå til investeringer i anlegg og utstyr. Selve klubbdriften var i utgangspunktet forutsatt å være selvfinansierende. I de seks årene fra 1993-98 klarte klubben derfor løpende å avsette tilsammen nesten 300.000 kr over de årlige ordinære regnskap.

Hovedtrener Jesper Bollius foran den nyåpnede fjerde banen

Dette satte i 1994 klubben i stand til å investere 100.000 kroner i klubbhus i form av rentefritt kapitalinnskudd i byggingen av servicebygg til hallen. Motytelsen var at klubben uten leie skulle disponere kontor/møterom, bod og forsamlingslokale. Denne ordningen åpnet også muligheten for ytterligere spillemiddeltilskudd til klubbhus ettersom selve hallen hadde fått sitt.

Åpningen av bane 4 fant sted på Tennisens Dag med opptog og flaggborg. Her Jesper Bollius flankert av Stian Bjervamoen (t.v.) og Erik Skjøtskift (t.h.)

Gjennom de samme årene har økonomistyringen også i betydelig grad muliggjort investeringer i form av nytt banedekke på banen nærmest hallen (der bobla hadde stått), publikums terrasser, beplantning, vanningsanlegg, motorisert banevals og PC/printer/kopimaskin/faxmaskin (frastjålet) til kontoret/administrasjonen, tilsammen uttellinger på rundt 200.000 kroner. Samtidig er klubbhuset utstyrt med TV, bord/stoler/salong, utstillingsmonter, kontor - og kjøkken/kioskutsyr. Men ikke minst har økonomien tillatt byggingen av bane 4 som ble åpnet i jubileumsmåneden juni 1999. Av en totalkost på rundt 450.000 kroner antas klubbfinansieringen å utgjøre rundt 150-170.000 kroner. Offentlige tilskudd utgjør omlag 275.000 kroner.

Åpningen av banen med snorklipping ved ordfører Øyvind Hunskaar ble forøvrig gjennomført i stålende solskinn med stor festivitas av et hundretalls fremmøtte i form av opptog med musikkorps, taler av ordfører, klubbleder og byggekomiteens formann Sigurd Robak. Det hele ble satt inn i rammen av Tennis-sportens dag og klubbkamp mot Sandefjord, som forøvrig gjestene vant. Planlegging og gjennomføring ble utmerket ivaretatt av trener Jesper Bollius og foreldregruppa ved Arnfinn Korsmo.

Åpning bane 4: Snorklipper og ordfører Øyvind Hunskaar flankert av byggekomiteens leder Sigurd Robak (t.v.) og klubbens leder Arne Hellenes (t.h.)

Organisasjon, ildsjeler og navneskifte

I enhver klubb og organisasjon bør det finne sted en utvikling også av det administrative apparat. Det har man ikke minst sett nødvendigheten av i tennisklubben. Nytenkningen som ble innført i begynnelsen av 1990-årene førte også til at de innvalgte styremedlemmene ikke bare kom og gikk til styremøtene, men at hver enkelt også fikk seg pålagt klare definerte oppgaver innenfor de forskjellige gjøremål som er nødvendig i en tennisklubb med et relativt stort og kostbart anlegg. Med fare for å glemme personer som har gjort en ekstra innsats for klubben, kan vi for å underbygge ovenstående arbeidsfordeling, trekke fram de mest sentrale ildsjelene på 90-tallet.

Sentrale administratorer på 90-tallet, f.v. Arne Hellenes, Anne Grevle og Sverre Piene

Arne Hellenes, som har ledet klubben siden 1992 og i jubileumsåret fortsatt gjør det, tok noen av de første årene i denne perioden tunge tak innen ledelse, regnskap og medlemsregister, aktiviteter (trenerutdanning, treningsopplegg mv), turneringsarrangementer og har hele tiden representert klubben i hallstyret.

Sverre Piene har hatt flere perioder som kasserer og representert klubben i hallstyret (også som leder). Men ikke minst har han vært ansvarlig hovedkoordinator for baneanlegget og her fungert som en motor på hele 90-tallet, bl.a. da nytt banedekke måtte legges etter at «Bobla» ble revet, for arbeidet med vanningsanlegg, ved byggingen av bane 4 i jubileumsåret og for uteanlegget generelt.

Anne Grevle ble i 1996 ansatt som kontorassistent 4-5 timer pr uke for klubben og hallen. Hun har, i en kombinasjon av ansatt kontorassistent (regnskap og administrasjon) og nestleder i styret, de siste tre årene i praksis fungert som daglig leder av klubben. Med klubbens ekspansive aktivitetsøkning har dette vært både nødvendig og svært vellykket. Hennes engasjement og initiativ som har gått langt utover de «betalte oppdrag», har i betydelig grad bidratt til å løfte klubben til dagens meget tilfredsstillende nivå.

Styremedlem Per Myhrvoll har vært hovedansvarlig for sponsing. Fra 1992 skiftet sommerturneringen navn til «Marin Alpin Cup» og Per Myhrvoll har gjennom sitt firma Marin Alpin siden stått som hovedsponsor både av sommerturneringen og den nyetablerte juniorturneringen hvert år på nyåret. Dette har i betydelig grad bidratt til klubbens solide økonomi.

Med klubbens etterhvert mange juniorer vokste det fram behov for et eget foreldreutvalg. Et slikt ble også etablert med Vigdis Reppesgård som den første foreldregruppas leder. Hun var en viktig person mht til inntekts- og miljøskaping gjennom å lage koselige omgivelser, kiosksalg, lotterier, turer og arrangementer.

En av foreldregruppas største suksesser har vært to dagers tur til Strømstad med 19 juniorer og fire foreldre. I Strømstad var det tennis fra morgen til sengetid i to utbytterike dager.

Weekend-tur for juniorer til Strømstad i mai 1998

Svanhild Botnen Lotherington var også innom et par år med tilsvarende oppgaver og ansvar for medlemsregistre med kontingenter og treningsavgifter.

Aktive juniormødre: Svanhild Botnen Lotherington og Vigdis Reppesgård, sistnevnte var ikke tilstede da bildet ble tatt

Sigurd Robak og Arnfinn Bjørnstad har gjennom hele 90-tallet bidratt positivt i klubbdriften, bl.a var Sigurd Robak hovedmann i byggeforberedelsene til bane 4. Men klubben har disse mest å takke for innsatsen i halleventyret som omtales i del II av beretningen. Dessuten har disse to representert kontinuiteten til de første 40 klubbårene hvor bl.a Sigurd Robak har bak seg en rekke lederår og noen sekretærår og Arnfinn Bjørnstad har fungert som sekretær over mange år og som kasserer i noen år.

Jan Erik Pedersen var klubbens hovedtrener i to-tre år på midten av nitti-tallet. Han nedla i disse årene et betydelig antall timer som klubbens samlingspunkt og ble, som beskrevet i annet kapittel, også engasjert som klubbens hovedtrener. I hans periode ble junioraktiviteten betydelig økt, men han nedla også stor innsats på anleggs- og turneringssiden.

Etter ansettelsen av Anne Grevle i 1996 har klubben fått en profesjonell administrasjon i ordets rette forstand. Profesjonelt var det også da klubben i 1996 ga ut en egen håndbok for klubben - en jobb bl.a. Lisa Winther Berge skal ha en stor del av æren for. Året etter startet Anne Grevle med fast utgivelse (3 nr pr år) av medlems-informasjonsbladet «Tie-breake» - som også Jesper Bollius engasjerte seg i fra 1998.

Den gode utvikling som Stavern Tennisklubb har vært gjennom de senere årene, har ikke unngått oppmerksomhet fra tennisinteresserte både innenfor Vestfold fylke og ellers i landet. Klubben er utvilsomt en av de ledende i kretsen. Som et uttrykk for anerkjennelse for dette arbeidet ble klubbens leder, Arne Hellenes valgt til leder av Vestfold Tenniskrets på årsmøtet i 1996. Kretsen ble dermed ledet fra klubben, som i tillegg til lederfunksjonen også tok på seg kassereroppgaven.

I mange år het klubben Stavern Tennisklubb. Faktisk helt fra starten i 1949 og til anlegget ble flyttet til Brunla. I 1983 ble det endret til Stavern og Brunlanes Tennisklubb av to årsaker: Man ønsket økonomisk støtte og goodwill fra to kommuner, både fordi klubben hadde medlemmer bosatt i Brunlanes og fordi anlegget lå i Brunlanes. Samtidig fryktet man opprettelse av nok en tennisklubb i Brunlanes.

Etter hvert kom styret fram til at navnet, av flere årsaker, er tungvint, og at det kan forveksles med Stavern BordTennis Klubb, som også bruker forkortelsen SBTK. Dessuten mente styret at tilgodeseelsen av Brunlanes-navnet er ivaretatt gjennom Brunla Tennishall.

Men hva skulle så et eventuelt nytt navn inneholde? Forskjellige forslag ble diskutert og det var alminnelig enighet om at man måtte bestrebe seg på vektlegging av ordet Stavern, og nedtone forkortelse og eventuelt betegnelsene «tennis» og «klubb», med begrunnelse i at disse ordene er felles for de fleste tennisklubber og derfor sier lite.

Forslaget om å gå tilbake til det opprinnelige navnet Stavern Tennisklubb med forkortelsen STK kunne forveksles med Sandefjord Tennisklubb og ble forkastet til fordel for Stavern Tennis (ST). Dette er et litt mer utradisjonelt navn, men det finnes andre klubber med tilsvarende, eks. Heming Tennis i Oslo, og det vil kanskje framheve Stavern-navnet enda mer.

Økt satsing på instruksjon: Aktivitetseksplosjon

Som vi tidligere har omtalt i denne jubileumsberetningen har etableringen av tennishallen og det senere servicebygget betydd mye for tennisklubben. Aktiviteten økte betydelig, ikke minst gjennom styrets strategiplan for utdanning og tilknytning av trenere samt gjennomføring av treningspartier.

Man kan trygt si at det hele begynte i 1992. Årene etter kan deles inn i tre perioder etter hvem som fungerte som trenere. Fram til 1994 var det, som vi skal se nedenfor, flere trenere som delte på oppgavene. Fra 1994 til ut i 1997 var Jan Erik Pedersen engasjert som hovedtrener, det samme har Jesper Bollius vært siden sommeren 1997.

Styret la i første omgang opp til et trener I-kurs i 1992. Vi velger å nevne deltakerne fra vår klubb på dette første kurset: Espen Solberg, Espen Ross Larsen, Morten Jensen, Bjarne Dvergastein, Kenneth Ramm og Anne Waaden.

Dette kurset førte igjen til at det ble lagt opp til flere treningspartier og nybegynnerkurser under ledelse av entusiastiske klubbmedlemmer. Formålet var, som strategiplanen skisserer: Rekruttering av spillere, skaffe nye medlemmer som leietakere til hallen, og å bidra til overskudd i klubbkassa for å kunne holde en akseptabel treningsavgift for klubbens juniorer. En avgift som i de etterfølgende år skulle vise seg å være blant de rimeligste i landet.

I klubbens årsmelding for året 1992 fremhevees som trenere for nevnte partier og kurser særlig Espen Solberg og Espen Ross Larsen, samt Glenn Solhaug for hans innsats med de fremste juniorne. Glenn Solhaug var en av klubbens lovende juniorer på 80-tallet og kom etter assistentrenerjobb i Heming Tennis i Oslo til Sandefjord som hovedtrener - og ble så også deltidsengasjert som trener for vår klubbs fremste juniorer.

Styret fulgte opp den vedtatte strategiplan i de etterfølgende år med trenerkurs både i 1993 og 1994 som grunnlag for egne treningspartier og kurser. I 1993 fungerte Richard Karlsen, Olav Reppesgård, Ole A. Jensen, Kristian Kristoffersen og Jan Erik Pedersen som trenere og hjelpetrenere. Samme år arrangerte klubben også dommerkurs for 15 av klubbens medlemmer med Tennisforbun-dets internasjonale dommer Barbro Raabe fra Asker som kursleder.

I årsmeldingen for året het det at angitte mål for trenerutdanning og de fleste andre områder var nådd, og på høsten året etter i 1994 ble Jan Erik Pedersen heltidsengasjert som hovedtrener med spesielt ansvar for junioraktiviteter i årsklassene fra seks-sju år til 18 år, samt all kursvirksomhet. God hjelp fikk Pedersen av Olav Reppesgård.

Etter at Jan Erik Pedersen ble engasjert som trener, økte treningsaktivitetene og i 1994 fikk dessuten 7 til 10 av de fremste og ivrigste juniorene trene en til to ganger i uken i Vestfold Tennisteam hos Sandefjord Tennisklubb.

Klubbens tennisaktive på 90-tallet kan deles inn i flg grupper: Alle kategorier av medlemmer som spiller uorganisert, herre-veteraner fra ca 50 til over 70 år, herrer i 30-40 årene, damer i alderen 25-50 og juniorer opp til rundt 20 år. Et titalls herre-veteraner har vært en trofast gruppe fra 80-tallet, mens grupper av hhv. ti-talls aktive damer og herrer har etablert seg på 90-tallet. Disse aldersgruppene har funnet at tennis er en utmerket form for mosjon. Og særlig damegruppen har også vært flinke til å ha sosiale opplegg med turer og tennisspill sammen med tennisvenner fra Larvik og Sandefjord.

Men det er først og fremst på kurs- og juniorsiden det har vært satset mest og hvor aktivteten nærmest har eksplodert på 90-tallet. Utviklingen av medlemstallet fra 131 i 1991 til 250 i 1996 er en illustrasjon på dette. En annen er utviklingen i klubbens ordinære omsetning fra 60.000 kr i 1991 via 150.000 kr i 1992 stigende til mellom 350 og 390.000 i årene 1995-96. Aktivitetstallene bak understøtter denne utviklingen: Årlig 5-9 kurser med 40-60 deltakere og antall juniorer i fast organisert trening året rundt utviklet fra et titall i 1991 til rundt 65 i 1996.

For at de nye juniorene skulle få kamptrening med rett progresjon og slippe å reise langt til Oslo-området og ofte møte for stor motstand, ble i 1994 på klubbens initiativ opprettet en juniorserie mellom Porsgrunn, Stavern og Sandefjord (PSS-serien). Dette på samme måte som herre-veteranene lenge hadde hatt ute, etterhvert også inne, og som damene også etterhvert etablerte. PSS-serien vedvarte ut vårsesongen 1999.

For nybegynnere legges treningen først og fremst opp til å la de unge forstå betydningen av koordinering og timing rent teknisk, kan Pedersen fortelle. Til dette benyttet han seg bl.a. av innebandy. Lek med ball er morsomt, ikke minst blant aldersgruppen 11-12 år.

Utviklingen i antall helt unge er avhengig av stadig «påfyll» ettersom oppslutningen er gjenstand for variasjoner. Jan Erik Pedersen viser i så måte til at tennis er teknisk krevende idrett som også krever en god del av den enkelte i en videre utvikling ut over mosjonsstadiet.

Stor aktivitetsøkning på 90-tallet med hovedtrenerne Jan Erik Pedersen (t.v.) og Jesper Bollius

Han understreker at treningsopplegget skal være trygt og lekbetont for ungene. For tidlig spesialisering kan føre til at de unge går lei og slutter. Han er imidlertid sterk kritisk til at unge, midt i en alder som han betegner som den motoriske gullalder, bruker tre-fire timer av dagen til å sitte foran TV eller en PC. Motorikken hos de unge gir seg utvilsomt mer keitete utslag enn tidligere. Det er dessuten ikke til å komme bort fra at dagens unge jenter og gutter har langt flere motforestillinger til å underkaste seg hard trening enn for noen år tilbake, mener Pedersen.

På grunn av større arbeidspress i sin parallelle «sivile» jobb måtte Pedersen nedlegge trenerfunksjonen på nyåret 1997 og Olav Reppesgård overtok ansvaret til klubbens fulle tilfredshet ut vårsesongen.

I august 1997 ansatte klubben ny trener, 19 år gamle Jesper Bollius fra Mjølby i Sverige. Styret fant, hans unge alder til tross, at han var den best kvalifiserte blant de 10 søkerne til stillingen. Han hadde svensk trener II-utdannelse og satt inne med trener- og organisasjonserfaring fra moderklubben i Mjølby. Som for Pedersen i sin tid, kombinerte også Bollius sin treneroppgave med vaktmestertjeneste for hallen og banene. Han fungerte første året dessuten også som hjelpetrener i Porsgrunn, men i 1998 kombinerte han treningen med deltids «sivil» jobb.

Treningsleir i Sæby i Danmark mai 1998. Bak fra venstre: Sten Philip Malmquist, Kristian Korsmo, Jesper Bollius (trener), Andre van der Eynden, Morten Grevle. Foran fra venstre: Christoffer Grøtterød, Krister Heier, Petter Grevle, Kjetil Nordin

Ansettelsen av Jesper Bollius følger klubbens strategiske opplegg for økt aktivitet og aktiviteten fikk nok et oppsving til et nivå klubben aldri tidligere hadde sett: Den ordinære omsetningen økte til 475.000 kroner i 1998 og antall aktive juniorer til 95. Og best av alt; tilbakemeldingen fra foreldre, juniorene selv og styrets egen vurdering var meget positiv. Jesper hadde klart meget gode egenskaper i å organisere treningen både på og utenfor banen. At medlemstallet stagnerte rundt 250 må bety at andel medlemmer i fast organisert trening året rundt, og særlig juniordandelen, økte sterkt. Det var derimot i 1998 en sterk dipp i kursaktivteten og man kan spørre seg om markedet kan være mettet? Jesper's igangsetting av rekrutt og mini-tennis aktiviteter var et tiltak de yngste juniorene satte pris på.

Turneringer som aldri før

Etter at hallen og utebanene på Brunla kom på plass, har klubben fått gode muligheter til å arrangere cup'er og turneringer. Dette er da også blitt gjort, med til dels stor suksess. Størst interesse har utvilsomt klubbens sommerturneringer vakt. Det begynte med at klubben gjerne ville vise at også den hadde sitt å bidra med under de årlige Glade Dager i Stavern. Stavern Open ble etablert i 1989, for fra 1992 å bli erstattet med den suksessrike Marin Alpin Sommercup. Turneringen Stavern Open hadde i de tre årene den eksisterte, gjennomgående en oppslutning på mellom 30 og 40 deltakere. En oppslutning som ikke satte klubben på de helt store prøver rent arrangementsmessig.

Sommerturneringen skiftet navn til «Marin Alpin Cup», der Per Myhrvoll gjennom sitt firma Marin Alpin i 1992 for første gang sto fram som en meget god sponsor til dette arrangementet. Dette er en cup som har samlet betydelig oppslutning fra hele landet, og også fra Sverige, og som siden 1993 har fremstått som en av de store sommerturneringene i Norge. Med unntak av 1994 og 1997 da deltakelsen lå rundt 80 starter og omtrent like mange kamper, har den de øvrige årene hatt fra 100 til 140 starter med tilsvarende antall kamper. Totalt sett var den åttende turneringen i 1999 den støste med nesten 110 deltakere, 140 starter og hele 170 kamper! I jubileumsåret var også Stavern Tennis for første gang største deltakende klubb med 16 spillere. I 1993 gikk turneringen i week-end'n på 3 baner i Stavern og i innledende runder også på Larvik TK's 4 baner på Bergeløkka. Senere år har turneringen i sin helhet gått i Stavern og turneringslengden har krøpet oppover fra 4 til 5 og 6 dager. I 1999 spilte vi hele midt-uken i juli - da på 4 baner i Stavern.

Ivrige minitennis-juniorer jubileumshøsten 1999

For klubben har disse turneringene blitt det største arrangementet gjennom tidene. Planlegging, oppsetting og gjennomføring av en så stor turnering, er ingen liten jobb. Mange har bidratt til dette på 90-tallet, men det hersker liten tvil om at Arne Hellenes, Jan Erik Pedersen og Jesper Bollius peker seg ut som ekstra bidragsytende i så måte. I tillegg har Olav Reppesgård vært en betydelig bidragsyter.

Turneringen har også vært særdeles vellykket økonomisk takket være ovennevnte sponsing. Overskuddet utgjorde hovedtyngden for det økonomiske fundament for en ny bane 4.

Tilreisende og presseomtalene har gitt mye ros til klubben for gjennomføringen av dette kjempearrangementet. I den anledning føler vi oss fristet til å vise til hva Tennisforbundets blad «Tennis» i sin tid skrev i en artikkel om Sommer-Tennisfylket Vestfold og aktiviteten der:

«De senere år har det vært «lillebror» Stavern og Brunlanes Tennisklubb som har markert seg med den største turneringen. Marin Alpin Sommercup 1996 hadde hele 140 påmeldinger fordelt på åtte klasser, og fem fulle dager med kamper fra tidlig morgen til sen kveld. De fleste spillerne er tilreisende fra andre kanter av landet, og mange er gjengangere. Det er en hyggelig tilbakemelding for en klubb som satser på sosial turnering».

Folk skal trives i Stavern, er klubbens gjennomgangsmelodi. Rammen for turneringen er da også perfekt. Bra vær, mange klasser som gir hver enkelt muligheten for mye spill på det fine spiller- og tilskuervennlige anlegget i Stavern. Som det sømmer seg Stavern i juli har man nesten uten unntak vært velsignet med flott sommervær det meste av turneringen, men ofte har et skybrudd meldt seg midt i turneringen. Takket være muligheten for da å spille noen kamper innendørs, har turneringen aldri gått utover tidsplanen til slutt.

Men klubben avvikler også andre turneringer som ikke minst bidrar til å utvikle både det sosiale og sportslige miljøet i klubben. Marin Alpin Vintercup er en cup for juniorer fordelt på gutte- og pikeklasser. Turneringen gikk for sjuende gang i jubileumsåret og har blitt avholdt i januar/februar siden 1993, og stort sett telt rundt 50 deltakere og kamper. Dette er maksimalt det man kan få til inne på en helg på hallens to baner. Fra begynnelsen, før servicebygget kom, ble det utenfor hallen rigget til kafeteria telt (lånt av Forsvaret) med varmeovner og TV.

En annen aktivitet som det settes stor pris på, er Romjulsdouble, som er en fin motvekt i en tid av året preget av mye god mat og stillesitting. Turneringen har vært arrangert helt siden Bobla ble satt opp og skal være arrangert 17 ganger ! Her blander man spillere i alle aldersklasser, noe som ikke minst bidrar til en fin sosial omgangsform mellom spillere i forskjellige generasjoner.

Det årlige klubbmesterskap har ikke alltid den største oppslutning i forhold til medlemsmassen. Men de som blir med, finner stor glede i arrangementet som en fin avslutning på en lang utesesong. Mesterskapet avsluttes gjerne med sosialt samvær, med grilling av mat og drikke dertil.

Sportslige resultater

Klubbmedlemmenes merittliste fra 90-årene viser også mange gode resultater og innledes med Steff Kinge's vetran-NM i double i +70 år i 1990. Men på nasjonalt nivå er det særlig Willy Haaland og Øyvind Hellenes av klubbens medlemmer som har markert seg med å ligge helt i toppen på rankinglistene i sine klasser. Øyvind Hellenes har også trent i og stort sett spilt for Sandefjord, senere også Porsgrunn. Men han har også representert Stavern i divisjonssammenheng da regelverket tillot juniorer å representere hjemstedsklubben i lagspill dersom de av satningsmessige grunner representerte en annen klubb individuelt.

I 1992 ble for første gang 12 årige Øyvind behørig lagt merke til for sin andreplass (double) i Cola-landsfinalen (under 13), ett NM (double) og to tredjeplasser (mixed) i NM under 12 år. Han tok også tre kretsmesterskap. Klubbens divisjonslag kjempet i 5. divisjon og Willy Haaland tok to (single/double) og Steff Kinge ett (double) kretsmesterskap i Veteran.

Øyvind Hellenes, flest Norgesmesterskap og klubbens ener på 90-tallet

I 1993 var eneste plassering på nasjonalt nivå Øyvind Hellenes' seier i Cola-landsfinalen (double) under 13 år. Divisjonslaget tok 4. plass i 5. divisjon og Willy Haaland ble kretsmester i single veteran, Øyvind Hellenes tok to KM i single. Espen Ross Larsen ble KlubbMester.

I junior NM i 1994 deltok fire av klubbens juniorer. Øyvind Hellenes gjorde ett av sine to beste år idet den meget lovende ungdommen nådde helt fram til finalen i single i 14-års klassen og tapte for en norsk-spanjol etter på ha hatt egen match-ball. Men han tok fire NM-titler i samme klasse (double og mixed, inne og ute). Olav Reppesgård ble KlubbMester og Espen Ross Larsen vant herreklassen i Marin Alpin Sommercup.

I 1995 slo igjen de sportslige resultater godt ut for klubben. Således erobret Willy Haaland tre sølvmedaljer i Veteran NM 70+ og ble kretsmester i single. Olav Reppesgård ble KlubbMester og tok sølv i KM double sammen med Øyvind Hellenes som 15 år gammel også tok sølv i NM double under 16 år under utendørs NM i Trondheim. Han ble også uttatt til og deltok i Tennisforbundets toppidrettsprogram «P2000» mot Sidney OL 2000. Divisjonslaget tok 3dje plass i 5. divisjon.

Sentrale spillere på 90-tallet og krumtapper i hver sin generasjon; Willy Haaland (t.v.), Olav Reppesgård og Espen Ross Larsen, sistnevnte ikke tilstede da bildet ble tatt

I 1996 gjorde divisjonslaget forøvrig en fin figur idet de vant 5. divisjon og rykket opp i 4. divisjon. På laget spilte Olav Reppesgård, Øyvind Hellenes, Espen Ross Larsen og Espen Solberg. Den største bragden gjorde så utvilsomt Øyvind Hellenes som igjen hadde ett av sine beste år ved å bli uttatt til landslaget/Nordisk Mesterskap u/16. Han vant dessuten to Norges Cup'er, tok ett NM i double (innendørs) og ble kretsmester i herrer. Dette var forøvrig siste året Øyvind Hellenes gjorde seg regelmessig gjeldende i norgestoppen ettersom aktivitetsnivået ble dempet de nærmeste 2-3 årene av blant annet helseproblemer, som to menisk-operasjoner, tennisalbue og kyssesyke. Men han tok nok et NM i mixed under 18 år i 1998 og står således med 8 Norgesmesterskap.

I 1997 ble divisjonslaget nr 4 i 4. divisjon med Olav Reppesgård, Richard Karlsen, Espen Solberg og Øyvind Hellenes på laget. Lasse Nøsted ble kretsmester. Willy Haaland tok tredjeplass i NM og ble også uttatt til å representere Norge i Nordisk Mesterskap for veteraner.

Jesper Bollius ble i 1998 kretsmester for Stavern samtidig som divisjonslaget tok andreplass i 4. divisjon, lagets beste plassering på 90-tallet. På laget deltok Olav Reppesgård, Jesper Bollius, Øyvind Nielsen og Finn Roar Zachariassen samt Terje Larsen og Willy Haaland som dette året også nådde toppranking i 70+ klassen på landsbasis.

Spillernes jubileumspresang til klubben i 1999 var Steff Kinge's Norgesmesterskap i single innendørs i klasse 80 år, Willy Haaland's Norgesmesterskap i double ute og følgende spilleres kretsmesterskap: Lisa Winther Berge i single og Jesper Bollius/Olav Reppesgård og Morten Grevle/Kristian Korsmo i double.

90-tallet må i sannhet sies å ha vært et meget godt tiår for klubbens konkurransespillere.