Avslutning

Mye ros

Tennisklubben har de senere år vært gjenstand for god dekning fra lokalpressens side. En fyldig utklippsbok, som følger med årsmeldingene, viser dette. Blant det som er skrevet, finner vi med god samvittighet å kunne sitere ØP etter klubbens årsmøte 1997:

«Det lyder nesten som et eventyr det Stavern og Brunlanes Tennisklubb har utrettet de siste årene med anlegget sitt på Brunla. Et av årets høydepunkt var ferdigstillelsen og innredningen av hallens servicebygg med klubbhus. Når man ser hva klubben har fått til de siste årene, må man bli imponert», skrev avisen.

At det er all grunn til å være imponert over utviklingen gjennom klubbens 50 år, må vi være ubeskjedne nok til å være enig i. Fra man for 50 år siden etablerte klubben, basert vesentlig på entusiaster som hadde hentet sine tenniskunnskaper under helt andre forhold enn i Stavern, med sin lille og høyt inngjerdede bane ved kastansjetrærne, til det i Vestfold nærmest enestående anlegg som man i dag finner på Brunla. Et anlegg basert på pågangsmot, fantasi og en klubbledelse som har hatt økonomien under kontroll. I sitt femtiende år har klubben fremdeles aktive medlemmer som var med fra starten av.

Samtidig har anlegget ført med seg en stigende interesse for tennis, både som aktiv utøvende idrettsgren og som en attraktiv og morsom form for mosjon for mennesker i alle aldersklasser. Rent historisk er det også verd å notere at tennissporten gjennom disse 50 år i Stavern har utviklet seg fra å være en sportsgren for de få, til å bli en allemanns sport. Fra den gang storøyde guttunger sto utenfor nettinggjerdet og fulgte de utvalgtes aktiviteter på banen innenfor, for så å gå hjem i gata, ta fram balltreet og montere fiskegarnet for å utøve en idrettslek som de syntes var morsom. I dag, 50 år senere, ligger utebaner og innendørs anlegg der til rådighet for alle som måtte ønske å benytte tennis som mosjon eller som en aktiv idrettsgren.

Klubbstyret i jubileumsåret: Foran f.v.: Olav Reppesgård, Anne Grevle, Sigurd Robak, Arnfinn Bjørnstad. Bak f.v.: Bjørnar Berge, Arne Hellenes (leder), Øyvind Nielsen, Arnfinn Korsmo. Per Myhrvoll var bort-reist da bildet ble tatt